Moonix ~ Dansk/svensk Gårdshund

 

Tilbake til start          Tilbake til Oppdateringer          Tilbake til Hund          Tilbake til Katt

 

 

 

Historie & Rasestandard

 

 

Inntil for få årtier siden var den helt vanlig i Danmark og Sverige, især på gårdene.

 

Gårdshundens funksjoner i hverdagen var mangfoldige: Den holdt rotter og mus vekke fra løe og hus.  Den passet på og gav hals når fremmede nærmet seg. Den holdt reven unna hønsene, var med på jakt og hentet kyrene inn til melking. Den var barnas glade, lille lekekamerat som alltid fant på spillopper under leken. Dette ble også utnyttet i sirkus, hvor man ofte så den som klovnens medspiller.

 

Gårdshunden fantes fra gammelt av så langt som det danske land rakte, dvs, fra Skåne i øst til Slesvig-Holsten i syd, og helt til vikingelandet i Normandie.

 

I takt med industrialiseringen og stordriftenes inførelse i landbruket ble gårdshunden mer og mer sjelden. De var ikke fine nok lenger. Og som så ofte før stod et stykke hundekultur i alvorlig fare for å forsvinne helt. 

 

Et sammarbeid mellom Dansk Kennelklub og Svenska Kennelklubben oppstod i 1985 med formålet å redde gårdshundene fra å forsvinne helt. Under ettersøkninger viste det seg heldigvis at det fantes en liten bestand av utmerkede sunne og typiske eksemplarer av den gamle og hardføre rasen. Hunden fikk for første gang sitt eget navn; Dansk/svensk gårdshund.

 

Dansk/svensk gårdshund er det samme som den gamle danske foxterrieren – også kaldt skånsk terrier. Men det er absolutt ikke en terrier, men snarere en pincher. Gårdshunden har ikke ”terrier temperamentet”. Gårdshunden gikk før i tiden fritt rundt på gården uten å løpe sin vei, det er ikke en hund som  streifer, tvertimot har den en sterkt utviklet territorialsans. Men pass allikevel på : når det er løpetid vil både han og tispe gjerne møte det annet kjønn !

 

Gårdshunden er lynrask, den har et meget velutviklet jaktinstinkt og en god nese : den er en ypperlig rottejeger. Man kan gjerne ha et par stykker sammen – gårdshunder slåss ikke.  Gårdshunden kan hoppe utrolig høyt, er utrolig sikker på bena.

 

Gårdshunde er livlige og krever - og fortjener - mye oppmerksomhet.

 

 

 

Opprinnelsesland/Hjemland: 

   

Helhetsinntrykk:     

 

 

Viktige proporsjoner:     

 

Adferd/Temperament:    

   

Hode:   

 

Skalle:

 

Stopp:

 

Ansiktsregion:

 

Nesebrusk: 

 

 

Snuteparti: 

 

 

Kjever/tenner:

 

Øyne:

 

 

 

 

Ører:

 

 

Hals:

 

Forlemmer:

 

Helhetsinntrykk:

 

 

Skulder:

 

Overarm:

 

Mellomhånd:

 

Poter:

 

Kropp:

 

Lend: 

 

Kryss:

 

Bryst:

 

 

Underlinje/buk: 

 

Hale:

 

 

Baklemmer:

 

Helhetsinntrykk:

 

Poter:

 

Bevegelser:

 

Pels:

 

Hårlag:  

 

Farge: 

 

 

Størrelse og vekt:

 

Mankehøyde: 

 

 

 

Feil:

 

 

 

Grove feil:

 

 

 

Diskvalifiserende feil:

 

OBS 

 

 

NKK dato: 13.11.1997

 

Rasestandard

 

Danmark / Sverige

 

Liten, kompakt, mer rektangulær enn kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet.

 

Rektangulær i forholdet 9:10.

 

Våken, intelligent, livlig. 

 

Trekantet, forholdsvis lite.

 

Temmelig bred, svakt velvet.

 

Godt markert.

 

 

 

Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

 

Kileformet uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

 

Kraftige kjever. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

 

Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken dyptliggende eller utstående. Uttrykket rolig og mildt.

 

Rosenører eller ører tippet forover. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller noe over skallelinjen.

 

Middels lang, kraftig, lett bøyd nakkelinje. Ikke løs halshud.

 

 

 

Rette og parallelle. Frontens bredde i proporsjon til brystkassens bredde.

 

Normalt vinklet skulderblad.

 

Normalt vinklet.

 

Sterk og elastisk.

 

Små, ovale og nesten samlet.

 

 

 

Kort.

 

Mykt rundet.

 

Dypt, godt velvet og romslig. Ofte ikke helt utviklet før ved 3 års alder.

 

Ikke hardt opptrukket.

 

Ikke for høyt ansatt. Medfødt stubbhale tillatt. Ukupert hale bæres i en bue over ryggen

 

 

 

Velvinklet i kne og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

 

Som forpoter. Sporer bør fjernes.

 

Livlige og frie.

 

 

 

Hard, kort og glatt.

 

Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kombinasjoner.

 

 

 

Hannhunder:        34 - 37 cm

Tisper:                  32 - 35 cm

Tillat avvik:            + / - 2 cm

 

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til  rasebeskrivelsen.

 

-        Alt for grunn, flat eller kort brystkasse

-        Alt for smal front.

-        Ringlet hale, hale båret tett ned på ryggen.

 

-        Aggressivitet.

 

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

 

 

 

Til Toppen