|
Tilbake til
start Tilbake
til Oppdateringer Tilbake
til Hund Tilbake
til Katt |
|
Vi består av meg,
-Mine Barn:
Emma (1996) og Emil (2003) -Mine Hunder:
Tirill Tingeling Penny Shari Eira
Jonas -Og Mine Katter:
Aron Thomas Silje Timmo
Miko Mitt hjem!: Vi holder til på Osterøy, like nord for Bergen – hvor jeg, barn,
katter og hunder nyter tilværelsen med naturen like utenfor døren. Begge mine barn er oppvokst med hund, og har klare grenser for
hva som er tillatt og ikke når det gjelder hund og katt. Dette skaper
trygghet for dyrene, som vet at om ikke ungene klarer å overholde grensene,
så stepper jeg inn og tar ansvaret for situasjonen. Dermed tåler også dyrene
mer fra barna om det en gang skulle skje noe, og de har ikke en følelse av å
måtte forsvare seg ovenfor de små. Vårt hjem – ”Klopphaugen” :
Huset Utsikt fra stuen Hundene mine får løpe løse hver dag – UTENFOR hagen – noe jeg
mener er viktig for deres trivsel. Også valper herfra får være mye ute før
levering, men her begrenser det seg til trygge og gode plasser med akkurat
passelig utforskingsmuligheter for deres alder. Katter som kommer til meg må være inne den første tiden her, for
å få tilhørighet til stedet, huset og oss andre før de får komme ut i verden.
Når de er klare for å være ute, får de være ute til de vil inn igjen. Ingen
katter blir ”utestengt” her, og de blir både ”inne og ute-katter”. Hvor lenge
hver katt må være inne når de kommer til meg, avhenger av deres tillit og
trygghet hos meg, men de første 4-8 uker må samtlige være inne. Alle katter
jeg har er katter som trenger nye hjem, og er somoftest voksne. Jeg lar hunder og katter ligge i sofa og andre møbler i huset,
og i sengen for de som har lyst til det. Dyrene mine er fullverdige
familiemedlemmer og fortjener kun det beste, men det betyr ikke at de får lov
til det andre steder når vi er på besøk. Dette lærer de forskjell på.
Bakgrunn og utdannelse innen
dyr: Jeg startet med hest som 12-åring, og tok en ukes sommerleir med
Grunnkurs i hest på Rolland på Osterøy. Året etter kom jeg tilbake og tok det
videregående kurset. Som 14 åring fikk jeg stelle hester i en stall på
Hjortland i Åsane, og stortrivdes med det. Her hadde jeg også min første hund
med, og hun fikk venne seg til alverdens dyr. I 1997 tok jeg utdannelse som dyrepleierassistent i Bergen, med
vet. Ulf Erlandsen (Tertnes dyreklinikk) som lærer. Utdannelsen var ovet et år. Jeg har også Jordbruksskole fra Osterøy VGS og Voss
Jordbruksskole (1998 – 2000) Jeg er utdannet hundetrener via Turid Rugaas (Hagan
Hundeskole), en utdanning som varer i 1 ½ år. Planen for min utdanning var å kunne gi mine valpekjøpere en så
fagmessig og erfaringsmessig god start og oppfølging som mulig, men etter
hvert har min interesse for å jobbe som hundetrener meldt seg mer og mer, og
jeg er nå i gang med ny hundeskole i Åsane, Bergen som heter Røsland Hundeskole. Denne drives på hobbybasis
for de som trenger litt hjelp med sine hunder. Erfaringsmessig når det gjelder hund har jeg hatt til sammen 13
hunder å ”bryne” meg på (inkludert de jeg har nå), samt at jeg har steppet
inn med hjelp og råd til de som vil ha det. Resultatene har vært bra, og
metodene jeg bruker er milde. Det er også en av grunnene til at jeg valgte å
utdanne meg nettopp hos Turid Rugaas: Hennes metoder er så utrolig milde og
fine, og så suverene at de virker hver gang! Jeg stepper også inn for Omplassering Vest dersom det trengs – og tar
inn hunder til vurdering og omplassering når det er krise hos Anne. J Jeg jobber også aktivt for å stoppe hundeveddeløp rundtom i
verden. I et samarbeide med Greyhound Action i Storbritannia
oversetter jeg deres artikler og legger de ut på en egen hjemmeside på norsk:
Greyhound – En side dedikert til
veddeløpshundenes Grusomme Verden. Vær ops på at begge sider inneholder frastøtende bilder,
men jeg har også lagt ut artikler uten bilder for de som ønsker det. I den senere tid har også jaktmiljøet i Spania også fanget min
interesse og jeg er en del med innen det miljøet også, for å få endret holdninger
til hundene der nede, for å få jegere til å slutte å mishandle hundene sine,
og for å endre deres avlivingsmetoder som tilsier at hunden MÅ kjenne smerte
og plages før den dør..... Det ”siste” innen dyrevern nå er kattene.... Det er så
forferdelig mange katter som blir dumpet, mishandlet, forlatt og drept, at
dette er et tema som bør belyses mer.... Her er selvsagt Dyrebeskyttelsen Hordaland
sentral for mitt vedkommende. Min ”hundehistorie”:
Sita
Susie
Rassmus
Shira
Jason
Lene Marthe Fidel Jeg fikk min første hund, en liten Lakeland Terrier (Sita – se Tidligere
hunder), i 1990 da jeg var 14 år. Hun ble kjøpt av en oppdretter nær
Horten, og det var da jeg virkelig ble bitt av ”hundebasillen”. Da Sita var 5 år tok jeg til meg en blandingshund på samme alder
(Susie – se Tidligere
hunder). Hun døde dessverre etter noen
måneder hos meg. Rassmus (også en blanding – se Tidligere
hunder) kom til meg som 8-ukers valp, ikke så lenge etter at Susie
døde. Han ble håndplukket fra kullet av Sita, som falt helt pladask for denne
svarte hårballen som for øvrig var større enn henne. De to hadde jeg i mange
år sammen, og de er savnet sårt! Jeg traff Emils far og han hadde tre hunder. Dachshund
Langhåret. Den yngeste hunden der (Shira)
knyttet seg til meg med det samme, og så på meg som sin. Jeg jobbet mye med
henne og fikk en flott hund som ble NUCH og mor til 18 valper – fordelt på 2
kull. Dessverre døde hun etter flere måneders kamp mot nyresvikt, og vi lot
henne slippe da livsgnisten forsvant… (se Tidligere
hunder). Jason kom til meg sammen med Penny
direkte fra Irland og veddeløpsmiljøet der. Dessverre viste det seg at Jason
bet andre mennesker. Han var utrolig snill og kjærlig her hjemme, men han
hadde et stort beskytterinstinkt og skulle passe på oss for alt det var
verdt. Dersverre kan man ikke ha sånne hunder, og jeg kunne aldri stole
på ham sammen med andre enn familien… Jeg virkelig elsket den hunden og vil
alltid savne ham… (se Tidligere hunder) Lene (Gonzo’s Lærke) reiste jeg
til Danmark og hentet 27. januar 2005, fra Kennel Gonzo. Hun
var da 9 måneder gammel. Jeg så Lene tilfeldig på nettet, og sendte en ”godt
nyttår” mail til Hun er mor til mitt første gårdshundkull – og er dermed
kennelens stammor. Desverre måtte hun omplasseres i begynnelsen av 2008, da min
livvsituasjon endret seg og jeg måtte ut i full jobb, noe Lene ikke taklet. Heldigvis
bor Lene i nærheten så jeg får fremdeles hilst på henne (se Tidligere
hunder) Marthe (Moonix Bow of the Galadrim
av Lene) ble født her hjemme hos meg sammen med sine to brødre. Hun er veldig
flott eksteriørmessig og har et supert vesen og gemytt. Marthe fikk seg et
nytt hjem i begynnelsen av 2008 da jeg følte jeg neglisjerte de voksne
hundene dersom Marthe skulle få det hun trengte av sosialisering, tur
tilpasset valp og trening. Fidel er en Galgo/greyhound
blanding fra Spania og han har blitt brukt til jakt hele sitt liv. Han er
full i arr og gamle skader, men er en sprek og meget pen herremann fremdeles!
J Han kom til meg 28. oktober 2006 via Bulli In Not i Tyskland
hvor han har vært litt ”kasteball” i systemet. Han ble plukket ut i Spania da det var en ekstra plass – og det
ble mye oppstyr rund dette. For det første er han STOR, for det andre er han
6-7 år gammel. Fødselsdato er usikkert. Han ble plassert i en samlestasjon i Tyskland før han kom til et
beredskapshjem, og han har dessverre hatt flere beredskapshjem i den relativt
korte stunden han var i Tyskland (5 mnd). Han kom til Norge omtrent 3 uker
før han kom til meg. Han måtte desverre avlives i begynnelsen av 2008, da
ikke heller han taklet å være alene hjemme og hans tidligere liv gjør at han
ikke kunne omplasseres. (se Tidligere
hunder) Mine nåværende hunder:
Tirill Tingeling Penny Shari
Eira (Bor hos fôrvert) Jonas Tirill (Luna-Lith’s Arwen) var jeg fôrvert til for Kennel Luna-Lith
frem til hun hadde hatt sitt første kull. Deretter
ble hun min. Jeg hentet henne i Oslo 25. juli 2004 som 8 uker gammel valp.
Valpen jeg egentlig skulle ha viste seg å ha en feil i munnen som gjorde
henne uegnet til avl og utstilling (heldigvis ikke noe arvelig), så jeg fikk
tilbudet om å være fôrvert isteden, noe jeg takket ja til. Hun hadde sitt
første kull i april 2007 og er nå overført til mitt eie. Heldigvis taklet
Tirill omveltningene med å være alene hjemme og derfor blir hun selvsagt hos
meg. Greyhounden Penny kom til meg via PAWS (UK) og Never Never
Land i Sverige. Hun er ex-veddeløpshund som ble etterlatt for å dø da de ikke
lenger var brukelig på banen. Hun kom til meg dirkete fra Irland, og Emma, jeg, Tirill og Lene
kjørte til Gardermoen og hentet henne 10. februar 2006. hun er kastrerte og
er ”bare” maskott for kennelen. Hun ble hentet sammen med Jason (Tidligere
hunder) som har lidd samme skjebne. Også hun takler å være alene hjemme. En søt liten dachsjente bor også her. Hun er født 16. mai 2006
og er Shiras (Tidligere hunder) Barnebarn. Hun heter Shari – til
ære for Shira. Hennes stamtavlenavn er Ross Dee-Shari. Jeg falt for henne da hun minner meg utrolig om
sin mormor som stod meg utrolig nær. Hun er den som tar livet virkelig med ro
når jeg er på jobb og sover som en stein. Tingeling (Luna-Lith’s Miss Dior) ble født hos meg den 13. april 2007. Tirill har hatt sitt
første kull sammen med Jonas, og Tingeling er datter av de to. Kullet står i Kennel Luna-Lith’s navn, da jeg er fôrvert for Tirill, men jeg har vært så
heldig å få oppfostre dette kullet. Tingeling er alt for liten og ser ikke ut som en gårdshund i det
hele tatt... Men det var også grunnen til at jeg bestemte meg for å beholde
henne selv... De som bestiller en gårdshund forventer en gårdshund – ikke noe
helt annet.... Jeg er også litt nyskjerrig på hvordan hennes utvikling blir
fremover – så det skal bli spennende å følge med på. Bente (som ”eier”
kullet) og jeg har snakket mye om dette og kommet frem til at det er den
beste løsning for alle. J Resten av kullet er flotte rasemessig og
jevne i kroppene – men Tingeling har visst fått alle feil... Men hun er bare SÅ god. Tingeling takler å
være alene hun også – men da må det være andre hunder tilstede – noe det
alltid er. Jonas (Moonix A-Samwise Gamgee av
Lene) kommer fra mitt første kull som oppdretter på Gårdshund. Han er
en flott ung herremann som er blitt far til ett kull sammen med Tirill og som
gjør det strålende på utstilling! Han søker nå (februar 2008) et nytt hjem, da han ikke takler å
være alene hjemme. Eira (Aridgeocrat’s Elisabeth Taylor) kom til hjem
til oss 26. juni 2007 etter at jeg og alle hundene hadde tilbrakt en dag i
Sandnes; vil kom 25. juni. Hun er en jente som er FULL i fres og liv – og hun
er bare SÅ søt! J Forhåpentligvis vil hun
gjøre det godt i utstillingsringen, og ha valper her hos meg når hun blir
voksen. Hun bor nå sammen med en famillie ikke så alt for lagt fra meg. Kattene:
Aron Thomas Silje Timmo
Miko Aron kom til meg 3. September 2007
fra Dyrebeskyttelsen Hordaland. Han ble levert inn til vetrinæren for
avliving, men ble reddet og kom til DBH’s kattehus. Han er tam, trygg og
kosete – og har vært det fra første stund. Hans tidligere navn i DBH var Ali
Baba Thomas kom også til meg 3.
september 2007 sammen med Aron fra DBH. Han som Aron ble også levert inn til
avliving, men fikk komme til kattehuset. Han var litt reservert med det samme
ham kom til oss, men har utviklet seg til å bli en herlig, kontaktsøkende og
kosete katt. Hans tidligere navn i DBH var Aragorn Silje kom til meg 14. desember
2007. Også hun er fra DBH. Hun ble funnet i søppelfyllingen i Rådalen, og var
en skremt liten dame. Hun har endret veldig personlighet på noen få måneder
her hjemme med oss og er i ferd med å bli tillitsfull og fin. Nyskjerrigheten
hennes fører henne fremover! Hennes tidligere navn i DBH var Sofie Timmo kom også til meg 14.
desember 2007 sammen med Silje. Hans histore er at han ble funnet i kjelleren
på et fraflyttet hus sammen med sine søsken da han var kattunge. På den tiden
hadde han ALDRI sett et menneske før, og var LIVREDD. Han var den mest
skeptiske av disse to (ham og Silje), men på få måneder har han blitt den som
er mest tillitsfull av dem. Han er veldig kontaktsøkende. Han har beholdt
sitt navn fra DBH Miko har en helt annen
historie...! Han har bodd hos en familie i øygarden fra han var liten
kattunge. Familiens sønn på 2 år utviklet astma og allergi ovenfor kattene
(familien hadde to) og kattene måtte omplasseres. Den andre katten fant et
hjem, mens Miko ble igjen i månedsvis uten at de lykkes å finne noen. Det var
øyeblikket før han ble avlivet... Men han fikk heldigvis komme hit - den
1.februar 2008. Han er veldig tillitsfull og glad i mennesker og
oppmerksomhet. Han har beholdt sitt navn fra sin tidligere familie. Leon kommer fra Dyrebeskyttelen
Hordaland, og hans liv har ikke vært lett! Han har bodd ute som ”villkatt” og blitt matet av en dame
som forbarmet seg over ham. Hun kontaktet DBH og Leon kom da i forsterhjem,
hvor han desverre ikke trivdes. I kattehuset likte han seg virkelig ikke og
det gikk så langt at han sluttet å spise...... Han kom ut igjen til denne
damen som matet ham, men nå ville hun ikke gjøre dette lenger og ville avlive
Leon. Jeg fikk en litt desperat mail fra Charlotte i DBH 2 dager før jeg
hentet ham – og jeg trengte ikke engang tenke meg om...! Klart jeg ville ta
ham ut her! DBH har slitt i to år for å finne en løsning til Leon...... Leon
har INGEN tillit til mennesker, så han blir nok den største utfordringen her.
Han kom til meg den 8. februar 2008. Hans tidligere navn fra DBH var Migen. |
