|
Tilbake til
start Tilbake
til Oppdateringer Tilbake
til Hund Tilbake
til Katt |
|
|
Side 2 12.
september 2007 ~ 15. september 2007 ~ 30. september 2007 ~ Silje og Timmo
ankommer! ~ 9. desember 2007 ~ 27. desember 2007 ~ ~12.september 2007~ ~~~~~ De siste 5 dager har det
skjedd en god del forandringer på kattefronten – og spesielt I samværet med
hundene. Kattene har fått noen
fridager også der det ikke er noen som helst kontakt mellom hund og katt –
men nå ser det ut som at kattene heller VIL være med hundene enn å være på
kjøkkenet. Så det kommer seg! J Når det gjelder hundene er
det Penny, Lene, Eira, og Shari som nå
er helt ok – altså det er gjensidig respekt og trygghet – og ingen
overreaksjoner fra noens sider. Jonas er ennå litt for
vilter, Tingeling kan liksom ikke helt bestemme seg.. Noen ganger MÅ hun bare
hyle på dem, mens andre ganger skal hun bort og snuse relativt rolig. Dette
gjør og at verken kattene eller jeg vet helt når hun kommer med sine utbudd –
og dermed blir kattene litt usikker også – forståelig nok. Så jeg tror det er
Tingeling jeg kommer til å bruke lengst tid på med dette… Og deretter er det
Fidel. Han er også alt for ”bajas” sammen med kattene ennå, og jeg vil ikke
introdusere dem nå. Fidel blir også en smule
oppkavet under valping, så dermed blir også hans reaksjoner på kattene
større. Så – vente med ham. Minas og Tirill kan også
finne på å bjeffe litt på dem gjennom grinden, så de venter jeg med til de
takler å se dem gå på gulvet uten reaksjon. Lene fikk sine valper 9.
september – og hun ville absololutt ha kattene med seg når hun gikk I rier…
Så hun var på kjøkkenet og HENTET dem, og var ikke helt fornøyd før Aron lå I
hundesengen med henne og Thomas også var I stuen.. Merkelig…! …Men veldig kjekt også!
Lene og Aron i sengen.... ...og Thomas på gulvet Shari har, som nevnt over,
også blitt helt godkjent av kattene. Første dag inne med dem var
for 2 dager siden. Da var hun VELDIG nyskjerrig – og ble jo en ekstra meter
lang når hun skulle snuse på dem… hehe! J Kattene synes derimot hun
var helt ok, I og med at hun var så forsiktig. Thomas lå inne I et reisebur
(uten dør) og hun snuste på ham. Da han gikk ut gikk hun inn der – men turte
ikke komme ut igjen, da Thomas satte seg like utenfor. Etter en god stund
gikk Thomas og Shari kom ut. Hun fikk også hilse på Aron, men så avsluttet
vi. I gårkveld fikk hun komme inn
igjen, og denne gangen var hun IKKE så skeptisk på dem. Hun er veldig
forsiktig og rolig, men ikke denne at hun ”ikke tør” ditt og datt. Jeg fikk noen HERLIGE bilder
av dem I går:
Oi…! En katt! … Forsiktig
nå….. Holde litt avstand….
Enda en!! Men han er høyt
oppe på kjøkkenbenken!
…SUKK… Får vel bare legge meg
her da…..
Uha! Thomas RØRTE på seg og
la seg..der…!!
Aron kommer også ned – men
Shari er litt opphengt I Thomas oppå reiseburene og legger ikke merke til
det… -før:
…Du, Shari… Ser du meg NÅ
eller??
Nyskjerrig og liiiiitt
forsiktig hund…!
Thomas kommer også ned på
gulvet og de to katter begynner å leke med lekemus, hverandre og alle andre
ting som kan gi bevegelse når de berøres…
Og Shari sitter litt på avstand og ser på!
…Shari følger med med STOR
interesse…
Oi…. Aron er NÆRMT meg…!
Nå er Shari helt godtatt og
det slappes av – nærmere og næremer…
Og alle tre. Monica, Aron og Thomas ~15.september 2007~ ~~~~~ I går kveld var det Tirills
tur å komme inn til kattene. De siste dager har hun ikke reagert på dem
gjennom grinden, så jeg tenkte at hun nå var klar – og som sagt så gjort. Jeg holdt henne litt igjen i
begynnelsen, for jeg VET hun kan være litt brå i sine bevegelser, og det gikk
flott. Begge katter har snust på
henne, og etter en liten stund var Tirill rolig og kattene begynte å leke
litt seg i mellom. Da slapp jeg Tirill helt og lot henne gjøre som hun ville.
Det hele gikk strålende og det var ingen overreaksjoner. I og med at Tirill KAN være
litt brå så hadde jeg ikke kamera med denne gang. Må ha hender klare til å
gripe inn dersom det er noe. Så de får komme neste gang. Shari har omtrent ”flyttet
inn” på kjøkkenet nå... hehe! Hver morgen står hun og pipier på grinden og
vil inn – og der finner hun helt roen og koser seg med kattene. De på sin
side synes hun er helt topp, så dette går veldig greit. Monica, Aron og Thomas ~30.september 2007~ ~~~~~ I dag har det vært en STOR dag
for mine to pusegutter: De har fått komme ut i verden
for første gang her hos meg. Og gjett om de har storkost seg! I begynnelsen var jeg med dem
ut – og det ble en masse bilder. Både Thomas og Aron skulle
utforske hver minste lille krok og krik her utenfor huset – og vedboden og
garasjen var ikke noe unntak! J Halene stod rett til værs
hele tiden, og de så like fornøyd ut begge to. J
De første skritt utenfor
døren.... og på vei til garasjen
Sandkassen til Emil skulle
også sjekkes...
...Og litt nedover veien... I løpet av dagen har de også
utforsket resten at hagen, terrassen, altanen og det meste – og busker og
trær har vært klatret i Begge gutter har hatt seg
noen skikkelige løperunder også, og det var stor stas! HERLIG med katter som kan være
ute og kose seg! Og det herligste av alt.....
Døren har da stått åpen (på gløtt) i hele dag, så kattene kan velge litt hva
de vil, men nå i ettermiddag da jeg skulle ha dem inn igjen for kvelden før
det ble mørkt, så kom de begge løpende da jeg ropte! Så deilig at de kjenner jeg
igjen og er glad for å se meg! Det er også nye bilder av
både Thomas og Aron på deres sider. Monica, Aron og Thomas Silje og Timmo kommer! ~9.desember 2007~ ~~~~~ Så skjer det nye ting på
kattefronten igjen. Da jeg hentet Thomas og Aron
sa jeg til ”de” på Dyrebeskyttelsen (Inger Johanne og Charlotte) at jeg helt
sikkert kunne ta til meg noen av deres ”villkatter” (se ”villkattprosjektet”
under) når jeg da fikk meg et eget hus og mer egnet plass til flere katter. Vel – nå sitter jeg her i
nytt hus – med et område og plass som er himmelrike for nettopp disse katter. Så nå er det bestemt: 2 stk
katter ankommer fredag 14. desember 2007! Dette er: Silje:
Hun ble dumpet på
søppelfyllingen I Rådalen og kom til Dyrebeskyttelsen Hordaland. Der har hun
hatt et kull med små – og er nå klar for å ”reise videre”. Silje er sky og
usikker på folk, så hun vil trenge lang tid på å venne seg til. (Les mer om
henne på hennes side) Timmo:
Han og hans søsken ble funnet
i kjelleren på et fraflyttet hus da de var liten. Han er sky og usikker og
lar seg ikke klappe. Han trenger også lang tid på å vinne tillit til
mennesker. (Les mer om han på hans side)
Monica, Aron, Thomas, Silje og Timmo ~27.desember 2007~ ~~~~~ Nå har Silje og Timmo vært
her i nesten to uker ( i morgen) og de har funnet seg vel tilrette her hos
oss. Emma og jeg reiste til
Tertnes fredag 14. desember for å hente de to katter – og det var da avtalt
med en vetrinær at de skulle bedøves i forkant, slik at ”innfanging” og reise
ikke skulle bli så belastende for de to. De er tross alt ikke trygge på
mennesker, og de ville blitt utrolig stresset dersom de skulle styres så
veldig med. Her hjemme fikk de
”hunderommet” for seg selv – både for å komme til hektene etter bedøvelsen og
for å få totalt fred til å bli kjent med nye lukter og for å finne litt ro. Inne på hunderommet står det
to bur: Et VELDIG stort som er til Penny og Fidel og et mindre. Disse burene
blir aldri lukket igjen – for jeg liker ikke ”innestengt” – og på toppen av
disse bur har jeg laget til med underlag og tepper. Da kan kattene velge om
de vil ”gjemme seg litt”, eller om de vil ligge på toppen og ”se” noe.
Silje på toppen og Timmo inne
i det store buret. Silje og Timmo fikk 2 dager
alene på rommet sitt før jeg begynte å ”blande” meg noe særlig med dem. Men de to ville ikke komme ut
av sine ”huler” og var veldig trykkende og med STORE øyner når jeg kom inn i
rommet. Jeg valgte da å ”fremrykke”
hilseprosessen med Thomas og Aron – og det var vel det samarteste jeg kunne
gjøre! I løpet av en liten dag med
alle katter i sammen gikk Silje og Timmo fra å sitte og trykke og være redde
til å bevege seg rundt selv om jeg var der! Aron så ut til å kjenne igjen
begge katter... Thomas var derimot ukjente for dem, og det var litt
usikkerhet og ”måling” av hverandre en liten stund, før det hele gikk bra –
og over all forventning. I løpet av de to ukene som
har gått har utviklingen til Silje og Timmo gått veldig bra. De dilter nå etter meg når
jeg kommer, er veldig nyskjerrig på hva jeg gjør, tar stadig kontakt og vil
være der jeg er. Jeg kan ennå ikke klappe dem,
og jeg tar heller ikke etter dem – men når jeg strekker ut hånden kommer de
bort for å snuse på den. De ligger begge i sengen om
natten – oppå meg på dynen. Silje maler veldig mye for tiden og ”smiler” til
meg når jeg kommer. Timmo er mer skeptisk og maler ikke ennå, men ”smiler”
han også og viser at han godtar meg. De liker også leke med meg,
og det er en fin måte å få god kontakt på. Å smiske med dem med mat er også
en stor suksess, og de sitter gjerne og spiser like ved siden av meg uten
frykt.
Tror at begge katter vil bli
trygge og fine med tiden Monica, Aron, Thomas, Silje og Timmo
|
