|
|
||||||||
|
|
||||||||
|
Hovedoppgaven ved Turid
Rugaas Internationale Hundetrenerskole Vikersund, 2005-2007 Side 3
Ex-Veddeløpshunder Disse hundene er vant til flater: Flate gulv, flate baner, og
deres liv består av å gå og trene på slette og flate steder. Dette innebærer at deres erfaring i ulendt terreng er minimal. Dette er noe man må ta hensyn til ute i naturen. Hundene kan
snuble for den minste ujevnhet, og passer man ikke på hvor man slipper dem
løs skal det lite til før de skader seg, i verste fall brekker et ben. En steinrøys er IKKE et egnet sted å begynne, men finn heller en
relativt slett mark, og utvid gradivs med foskjellige ”hinder” – altså mer
ulendt terreng. Et annet problem med disse hundene er at de kun har levd sammen
med andre Greyhounder, og må lære at hunder kommer i alle utseender og
størrelser. Man må være veldig forsiktig med å slippe disse løse med veldig
små hunder, da jaktinstinktet kan ta overhånd og den lille hunden blir
byttet…. Derfor er det ekstremt viktig for disse hundene at de blir godt
sosialisert med andre hunder og alle slags raser. De må rett og slett lære at
det finnes annet enn greyhounder. Min tidligere ex-raser, Jason, kunne ikke gå løs sammen med små
og hårete hunder. Han taklet helt fin mine små og korthårete hunder – etter at han
var blitt kjent med dem - men første gang han hilste på dem var det med
munnkurv; han ville ta dem grunnet at han ikke skjønte at de var hunder. Hunder av de aller minste rasene som chihuahua og papillon ville
blitt drept av ham dersom han fikk sjansen. Det samme gjaldt faktisk for bearded collie og andre hunder som
kan forveksles med en sau på avstand. Da ble han så oppgiret på jakt, at han
ikke klarte å ”skru av” selv om han oppdaget at det var en hund.
Ex-jakthunder Disse hundene lever sine liv ute. De er vant til ulendt terreng,
alsfalt, mange av dem er også helt trafikksikker. De er også vant til å omgås
mennesker, men dette er ikke alltid et pluss. Deres erfaringer blir ofte
negative og hundene blir sparket vekk, jaget og generellt dårlig behandlet. De kan derfor fort bli usikker dersom det er mange mennesker
rundt dem og de går i bånd uten mulighet til å komme seg ut av situasjonen. Derfor er det viktig at den i sitt nye hjem blir tatt hensyn til
ang. dette – og eier unngår store mengder mennesker i lang tid. Venn hunden gradvis til folk ute på tur – og ikke la folk komme
og hilse på hunden. Vis den at den kan gå sammen med mennekser uten at de
skal hilse, gjøre den noe eller plage den på noe vis. Lær hunden at DU beskytter den. (Dette gjelder for alle hunder –
både kjøpt fra oppdretter, omplasseringshunder, og Ex-Veddeløps- og
–Jakthunder.) Hva trenger en mynde i forhold til andre raser? Hva må man ta
hensyn til? Grunnet myndenes fysikk og
kroppsbygning er det ting man må ta hensyn til som man ikke trenger i like
stor grad med andre raser. Mat Hundene har en ekstremt høy forbrenning, og vil ofte gå ned i
vekt om man fôrer dem ”som en annen rase” – altså 2 ganger for dagen og etter
hundens vekt på fôrposen. Hundene trenger mat 3-4 ganger for dagen, samt i større mengde i
forhold til sin vekt enn det som er anbefalt andre hunder med samme vekt. Det er også individuelle forskjeller her, og jeg kan trekke et
eksempel fra mine egne hunder. Greyhounden Penny fra Irland ( Galgo/greyhound Fidel fra Spania ( Men begge hunder spiser mer enn andre hunder med samme vekt
ville gjort. Når det gjelder passelig vekt for disse hundene, skal de tre
siste ribbena synes, og alle muskler i hunden skal synes. Om det viker fra
dette er hundene enten undervektig eller overvektig. Det viktigste er at
hundene har godt med muskler, både i bena, brystet og langs ryggsøylen. Det kan ta litt tid å finne ut hva som passer for DIN hund, men
se an hundens utseende og juster etter dette.
Liggeunderlag Hundene er veldig benete og tynne i seg selv, selv om de er i
optimal kondisjon. Dette medfører at de trenger tykkere og mykere underlag enn de
fleste andre raser for å unngå liggesår og smerter. Når hundene kommer til sine nye hjem har de liggesår og gnagsår
både på albuer, buk, på hasene og ofte i baken. Dersom hundene ikke får ligge i møblene er det derfor viktig å
tenke på dette. En madrass på minimum
Å bruke halsbånd på mynder generellt kan by på en liten
utfordring. Hundene er bygget på den måten at halsen smalner opp mot hodet,
som hos andre raser, men deres hoder er veldig mye smalere og mindre, og gjør
at et halsbånd må sitte stramt rundt nakken, helt oppe med hodet. Dette er
ikke særlig behagelig for hundene. Et Martingale-halsbånd vil være bedre for hunden. Dette er et
slags halvstrup – noe jeg vanligvis aldri ville anbefale – men det gjør at
hundene har det behagelig under turen, og at halsbåndet kun strammer så det
sitter perfekt når hunden drar. Det skal IKKE strupe, men passe som et
normalt halsbånd når det strammes. Dette er for å hindre at de drar seg ut av
halsbåndet. Halsbåndet skal også være så bredt at det dekker 2 nakkevirvler.
Et ”vanlig” halsbånd som sitter stramt
og Et martingale-halsbånd som
sitter løst og
ubehagelig på hundene hele tiden behagelig på hunden, og som
strammer
som
et vanlig halsbånd om hunden trekker Skinn Skinnet til en mynde er tynnere enn hos andre raser. Dette gjør
at de får letter rifter og skader enn andre hunder. Dette er noe man må ta i
betraktning, og det kommer til å skje i ny og ne. Dette kan skje både når hundene er ute og løper, og i lek med
andre hunder. En slosskamp kan gi grusomme utslag for mynden, men det er
relativt sjelden de sloss. Forsikring er derfor et must, da en stor rift eller et litt
betent sår kan gi høye dyrlegeregninger.
Narkose Disse hundene tåler veldig lite narkose i forhold til deres
vekt. Grunnen er at hundene omtrent ikke har kroppsfett. Settes narkose etter
vekten som vanlig, vil hunden dø. Det er derfor viktig at dyrlegen har
kunnskap om mengden narkose for greyhounds/galgos og disse raser. Tenner Hundene har ofte veldig dårlige tenner, selv i ung alder. De er
brune, slitte, kan være brukket etc. Det er derfor viktig å kontrollere disse
jevnlig. Ta ikke hunden med til dyrlegen for tannsteinfjerning med det samme
du får den i hus. Noen måneder med tyggeben og Plaqe Off vil ofte rette på
misfargingen på tennene. Mosjon Mange har en misoppfatning av at disse hundene trenger en mengde
mosjon og å løpe, løpe, løpe… Dette er IKKE fakta. Til daglig vil hundene være fornøyd med to 20-minutters-turer og
noen ekstra tisserunder i hagen eller ute i bånd i noen minutter. Deres
løpsbehov stilles av at hunden virkelig får rase fra seg 1-2 ganger i uken. Jaktinstinkt Det man virkelig må passe på er jaktinstinktet til disse
hundene. Som nevnt under ”historie” jakter de i hovedsak med syn, og en
katt over Med en fart på opptil Dens jaktinsktinkt vil strekke seg til alle 4-bente dyr den får
øye på – og hunden som eller er så lydig, mild og fin blir forvandlet til en
jaktmaskin av dimensjoner. Da har man ingen mulighet til å kalle hunden
tilbake, og den vil sansynligvis drepe byttet. Derfor er det veldig viktig å tenke over hvor man slipper
hundene løse. Er det sansynlig at et annet dyr vil komme innenfor synsvidde
her – beitedyr, kjeledyr eller vilt? Har naboen høns, katter, kaniner eller andre kjeldedyr som kan
gå ute? Om man ikke kan svare med sikkerhet på disse spørsmål, og vite
hva som finnes i område bør man bruke
egnede innhegninger for å slippe hundene løse. De MÅ få løpe innimellom, så det må sjekkes opp i at dette er
mulig. Sørg også for at gjerdene er relativt høye. En meter er
ingenting for en mynde å hoppe over, så gjerde over 1 ½ meter eller mer
anbefales. Gamle skader Mange av hundene har gamle skader fra sitt tidligere liv, og
noen ganger kan det dukke opp uforutsette ting med hunden etter hvert som
tiden går. Det kan være en skade som ikke er oppdaget tidligere, eller gamle
skader som gjør hunden stiv og støl, et gammelt brudd som verker litt osv. Dette må tas i betraktning når man tar en av disse hundene i
hus, og det bør regnes med i budsjettet. I de fleste organisasjoner opplyser
de om sånne ting, og organisasjonene stiller seg uten ansvar for dette. Husk på: Det kan dukke opp ting som krever både tid, penger,
trening – gjerne en operasjon og rekonvalisens – og det er totalt deres
ansvar. Igjen er det viktig med forsikring. Helse generellt Løps- og jakthunder er generellt VELDIG friske og har god helse.
For at hundene skal yte godt og kunne brukes til jakt eller løp
avles det kun på raske individer som er friske og har høyt jaktinstinkt.
Dette gjør at det sjelden oppstår arvelige sykdommer og andre
”svakheter”. Utseendet kan derimot variere en del, da dette ikke er så viktig
i disse miljøer. Det er deres helse og bruksegenskaper som teller. De lever i 12-14 år, noe som er ganske så lenge for hunder av
denne størrelsen (fra 60- |
||||||||
