|
Tilbake til Diverse om
Hund
En god start med valpen
Sommer forbinder man med
"valpe-tid", men året rundt henter hundredevis av håpefulle
normenn, nettopp den valpen
de har gått og ventet på. Det er mye å tenke på og mange besluttninger å ta.
Som ny hundeeier blir man bombardert med informasjon om hva man skal og ikke
skal ovenfor sitt nye "familiemedlem". Naboer, venner og bekjente
og ikke minst oppdretteren har alle råd de gjerne gir med på veien. Noen av
rådene er rigtig gode og andre er arvegods fra tidligere tider, da
forståelsen for hundens behov og innlæringspsykologi ikke var i høysete.
Jeg vil gerne hjelpe deg
til en god start med din
valp. Her følger 10 tips på bakgrunn av de spørsmål nye hundeeiere oftest
stiller. Teksten er skrevet til valpe-eieren, men du kan bruke de 10 tipsene,
uansett om det er en valp, unghund eller voksen hund, du har i huset. Følger
du rådene, er du og hunden godt på vei til en god start sammen.
De første dager og netter
Det er en stor omveltning for
valpen å flytte til et nytt hjem, men du kan hjelpe valpen til å bli
trygg hos deg. Valpen blir fortest trygg i sitt nye hjem hvis du lar den være
i din umiddelbare nærhet de første par dager og netter. Husk på at valpen
kommer fra trygge, kjente omgivelser, hvor den har hatt selskap av både sin
mor og sine søsken, og nå er den plutselig alene et fremmed sted. La derfor
valpen sove ved siden av sengen, eller legg deg på en madrass der du siden
ønsker at valpen skal sove.
Når valpen etter en tid er falt til ro i sitt nye hjem, kan du gradvis flytte
kurven ut av soveværelset og ut i gangen, eller der du ønsker at valpen skal
sove. Denne metoden virker hver gang, og gjør du det rigtig er det ikke
stressende for verken deg eller valpen.
Løgn: Det er altså en gammel løgn
at den eneste måte valpen lærer å sove alene på er å la den hyle seg i søvn
bak en lukket dør. Metoden kan absolut ikke anbefales, da den er stressende
for både valp og eier. Start i stedet som beskrevet ovenfor.
Sikkerhet og sunn fornuft
Hvis man ikke
allerede har gjort seg tanker om valpens sikkerhet i og utenfor hjemmet, bør
man komme i gang. Hundeeieres ubetenksomhet er hvert år skyld i at mange
hunder mister livet. Du skal bl.a. være oppmerksom på følgende:
Bratte og glatte trapper, balkonger og altaner, blottede el-ledninger, div.
kemikalier - husk badeværelset, kjøkkenet og uthuset, muse- og rottegift,
hull i gjerdet eller gammle gjerder hunden kan komme til skade på, bassenger
med høye kanter, giftige planter, blomsterløk, små genstander som valpen kan
sluke m.m. Gjennomgå derfor hjemmet - ute og inne - for steder der valpen
potensielt kan komme til skade.
Husk også å lukke døren til rom du ikke trenger å ha adgang til hele tiden.
Det gjør det tross alt mer oversiktelig å holde øye med valpen. Sørg også for
å fjerne skrøpelige potteplanter, dyre italienske lærsko og arvestykker du
ikke kan tilgi at valpen setter tannmerker i.
Valpens nye verden
Når valpen kommer
til sitt nye hjem utvides dens verden. Det vil i praksis si, at valpen skal
lære at vennlige, fremmede mennesker, andre hunder og dyr, samt nye miljøer
også er en del av dens verden. Denne viktige tilvenningen kalles pregning og sosialisering. Den starter
allerede hos oppdretteren og skal fortsette når du får valpen hjem.
Hemmeligheten bak vellykket pregning og sosialisering av valpen er at man
prøver å se verden med valpens øyne. Sørg for at valpen får flest mulig
positive opplevelser innen den er et år gammel. De første ca. 6 mdr. er de
viktigste; det er nemlig i denne perioden at valpen er spesielt mottagelig
for nye inntrykk. De positive - og negative! - inntrykk valpen får i denne
perioden, vil den bruke som en slags referanse når den senere i livet
befinner seg i en lignende situasjon.
Begynn med korte, positive møter med mennesker og dyr, samt turer rundt i
utendørs omgivelser. Valpens naturlige nyskjerrighet gjør at den gjerne vil
utforske omgivelsene og det skal du støtte den i. I takt med de positive
opplevelser vil valpens selvtillit vokse, og snart vil valpen tillitsfullt
følge deg hvor du går.
Løgn: Det er en løgn at valpen ikke må tas med ut før den er valpevaksinert
(ca. 16 uker gammel), fordi valpen i så fall vil bli syk. Hvis valpen for
øvrig er sunn og frisk og er i gang med et vaksinasjonsprogram, kan man trygt
ta den med ut etter den 8. uke. De positive opplevelser valpen får med
mennesker, miljø m.m. er uerstattelige og fundamentale for hundens trivsel
som voksen, og de overskygger den lille risiko det er for at valpen kan bli
smittet og syk.
Ren beskjed om renslighet
Det er egentlig
enkelt: det som kommer inn skal også ut! Sånn er det nå engang. Men ved å
huske noen enkle regler, kan du hjelpe din valp til å bli renslig på
rekordtid.
Du skal bare huske følgende: Unge valper skal gjøre fra seg når de har sovet
(med en gang de våkner), kort tid etter at de har spist og drukket, har lekt
og/eller vært i bevegelse en stund, når det kommer gjester, når de blir
oppstemt og for øvrig øvrig ca. én gang i timen om dagen.
Innledningsvis skal du ikke vente på, eller forvente, at valpen signalerer at
den skal ut. Den vil bare søke litt vekk fra sove- og oppholdsstedet, snuse
litt rundt og forrette sitt. Våre boliger er ofte så store at et avsides rom
forveksles med valpens forestilling om "å være utenfor hulen".
Det er altså vårt ansvar å sørge for å ta valpen utenfor på de førnevnte
tidspunkter. Ta valpen ut og bli utenfor hos valpen til den har gjort fra
seg. Ros valpen når det skjer (og gi evt. signalet "tisse" samtidig).
På den måten får valpen ros når den gjør fra seg ute og ikke ros når den gjør
fra seg inne. Den erfarer også fort at den blir rost for å gjøre fra seg
utenfor, og snart vil den selv begynne å gå mot døren og pipe når den er
trengende.
Hvis uhellet er ute, sørg for å rengjøre området godt. Unnlat å bruke
rengjøringsmidler med salmiak, da disse produkter lukter av urin for hunden.
Gå tilbake til planen hvor du sørger for å få valpen til å gå ut når du
forventer at den skal.
Hvis valpen har gjort fra seg inne om morgenen når du står opp, så gi den mat
litt tidligere enn du pleier å gjøre om kvleden i forveien. Sett også
vekkeuret på ½ time tidligere enn normalt. På den måte kan du vekke valpen og
sørge for at den kommer ut i tide (og så kan du jo alltid gå å legge deg
igjen).
Løgn: Det er en stor misforståelse at man skal straffe sin valp når den
gjør fra seg inne. Ansvaret er ditt hvis uhellet skjer. Hvis du er oppmerksom
og følger retningslinjene du har fått her, har du en renslig valp på rekord
tid (2-3 uker - det gjelder dog ikke når hunden er alene hjemme i lengere
tid).
Hvile og god aktivitet
Når man betrakter
sin valp vil man merke at den veksler mellom aktivitet og hvile. Begge deler
er viktige for valpens utvikling. Har man barn i huset skal også de lære å
respektere at valpen skal ha fred og ro når den er trøtt. Valpen har den
første tid ikke store behovet for mosjon, men har derimot behov for nye,
spennende opplevelser som styrker dens mentale utvikling. Man bør stimulere
valpen i å bruke alle dens sanser, også dens luktesans.
Når vi hundeeiere, flinke som vi er, serverer hundens fôr i matskålen, fratar
vi hunden gleden og utfordringen i å bruke nesen, kroppen og hjernen. I
naturen må ulven/hunden søke etter et byttedyr, følge sporet over mange
kilometer og endelig fange byttet. Det skal ikke tamhunden, men den har
stadig behov for å bruke nesen og ”bli sliten i sansene!”
Ved å la valpen søke etter en del av maten på gressplenen og lete etter
gjemte leker inne og ute, stimulerer vi dens sanser og trøtter den ut på en
naturlig måte.
Veien til et godt vennskap og
sterke bånd
Godt vennskap og
sterke bånd er fundamentalt for hundens trivsel i familien. Hunden er et
flokkdyr som har behov for god sosial struktur. Når hundens kjenner sin plass
og sitt ansvar i flokken, blir den trygg og glad.
Et godt forhold til hunden
får man ikke ved å håndtere hunden hardhendt. Vis i stedet hunden, gjennom
dine handlinger, at det du foretar deg og der du går er det trygt og godt å
være. Det gør du bl.a. ved å være likevektig, ta gode beslutninger, være
oppmerksom på hundens behov, være konsekvent og aldri bære nag, at du tar
initiativ, er "nøkkelen" til gøye, behagelige og spennende
opplevelser og at du alltid er til å stole på.
Husk at respekt er ikke noe man tar, det er noe man får tildelt av andre -
også av hunden!
Gode vaner gir gode venner
Å bjeffe, grave,
springe opp, bite, løpe vekk, tigge om mat, bite i ting osv. er alt sammen
helt naturlig hundeadferd, altså adferd alle hunde viser i et eller annet
omfang. Når hunden flytter inn hos oss, er det vår oppgave å lære valpen
hvor, hvordan og hvor mye vi ønsker av de forskellige adferder.
I den forbindelse gjelder et par grunnregler:
1. Det er lettere å gi valpen
gode vaner en venne den av med de dårlige.
Ros for ønsket adferd og ignorer hunden når den gjør noe du ikke ønsker.
Mange gjør - feilaktig - det at de kun irettesetter hunden for uønsket
adferd. Altså skjeller den ut når den biter, springer opp, gjør m.m. Det er
en vanskelig og stressende måte i innlæringsprosessen for valpen. Ofte
gjentar hunden de uønskede ting, fordi den oppnådde én ting; å få din
oppmerksomhet!
Alle hunder vil naturlig gjenta de ting som resulterer i noe positivt -
oppmerksomhet, kontakt, ros. I praksis vil det si at du, i stedet for at
bruke en masse energi på å irettesette hunden hele tiden skal gi den
oppmerksomhet og ros når den gjør det du vil. Her gjelder det også å se etter
de små ting: Ligger hunden rolig? Hilser den uten å springe opp? Unnlater
hunden å gjø når folk passerer forbi? Følger den deg i slapp line når dere
går tur? Leker den rolig uten å bite hardt? Osv. Osv.
2. Begynn treningen med valpen
når du får den hjem.
Mange glemmer - feilaktigt! - å starte denne grunnleggende treningen når
valpen er liten. Små valpepoter er jo mer sjarmerende å merke på buksene enn
potene på en utvokst og skitten hund som hopper opp når man er iført
festklær! Så selv om man ikke synes den lille "nusselige" valpens
adferd er problematisk, skal man lage regelsettet og håndheve det fra valpen
er liten.
Alene hjemme trening
Når valpen, etter noen dager,
er falt godt til ro i de nye omgivelser, er tiden inne til å starte alene
hjemme treningen. Hunden er et flokkdyr, og det er derfor unaturlig for den å
bli etterlatt hjemme.
Begynn treningen når valpen er trøtt og har vært ute og gjort fra seg. Det er
viktig at du plasserer valpen et sted hvor den er trygg og vant til å
oppholde seg. Avled dens oppmerksomhet med et tyggeben og forsvinn ut av syne
noen sekunder. La gjerne radioen stå på og litt lys brenne, som om du
fremdeles er i huset. Etterlat hunden uten å ta avskjed med den.
Du returnere før hunden blir urolig.. Ignorer valpen når du ser til den (det
er vanskelig, men det er medvirkende til å ikke dramatisere opplevelsen for
hunden).
Gjenta alene hjemme treningen flere gange daglig i noen sekunder. Utvid
deretter gradvis tidsrummet, men gå ikke for fort frem.
Gleden ved samarbeid
Hvis du trener
hunden med motivasjon og belønner ønsket adferd, kan man trene små samarbeidsøvelser
med valpen straks du får den hjem. Begynn veldig i det små; 2-3 repetisjoner
av hver øvelse – så pause. Det skal ikke mye til før det blir for mye.
Den lystbetonte innlæringen styrker tilliten og dermed ditt lederskab til
hunden. Fra tillit og lederskap kommer evnen til å samarbeide, en uunvværlig
grunnsten uansett om man har skaffet seg hund som familie- og/eller
brukshund.
Løgn: Enkelte hevder at hunden først tåler å trene når den er fyllt ett år.
Den trening det i dette tilfelle er snakk om er meget hardhendt trening, som
ikke er basert på motivasjon og belønning. Denne formen for trening fordrer
ikke tilliten mellom hund og eier, og bør unngåes for en hver pris. Bruk
derfor ovenforstående treningsmetode i stedet.
Arven fra ulven
Uansett hvilken til hvilket formål vi har skaffet
hunden: familiehund, brukshund, en ny bestevenn eller som erstatning for
barn, så skylder vi hunden å behandle den som en hund! Vi tillegger ofte
hunden menneskelige egenskaper, vi sier at vi "forkjæler hunden" og
gjør ting for hunden, som vi mennesker liker og ser på som privilegier. Det
er misforstått godhet og oftest ikke i hundens interesse.
Hvis man vil sin hund godt, så skal man lære å forstå sin hund. Ha kjennskap
til hundens store arv fra ulven og de medfølgende behov. Man bør sette seg
grundig inn i hvordan hunden opfatter verden og forstå dens mimikk og
kropsspråk. Gjør du det, vil du ikke bare få menneskets beste venn, du vil
også være hundens beste venn!
Mer enn et navn
Har du tenkt på
hvordan du bruker din hunds navn? Sier eller roper du oftest hundens navn når
den har tatt fatt i duken og er i ferd med å trekke frokosten fra bordet?
Eller bruker du navnet når du skal rope valpen til deg? I hundekretser sier
vi på spøk at mange hunder heter masse til fornavn: "For pokker… King". - Og faktisk er der noe i
snakket. Alt for ofte bruker vi nemlig hundens navn i situasjoner hvor vi
egentlig burde ha brukt en helt annen lyd/ord for å fortelle at ”dette er
ikke lov". Og med det følger risikoen for at hunden oppfatter sitt navn
som noe som ikke er positivt, og det er ikke smart.
Du kan fort komme på rett kjøl igjen ved å gjøre følgende lille øvelsen:
Ta en håndfull godbiter i
lommen. Si hundens navn. Når hunden ser på deg, gir du den straks en godbit
og sier "Bra!", alt mens du gjentar hundens navn. Genta flere
ganger mens du beveger deg rundt i huset. Du belønner altså hunden for å se
på deg når du sier dens navn og den vil assosiere navnet med noe godt og god
kontakt. Det vil også hjelpe deg i innkallingssøvelser.
Fremover bruker du kun hundens navn når du vil ha dens oppmerksomhet i en
positiv sammenheng. Hvis du skal avbryte hunden i noe, så bruk i stedet en
lyd/ord som ikke brukes i noen andre sammenhenger. Unngå ordet ”nei”. Dette
er et ord som brukes i mange, mange sammenhenger når vi sankker og dette bil
forvirre hunden. Bruk en nøytral lyd/ord som kun betyr ”dette har du ikke lov
til”.
Kom når jeg roper
Mange valpeeiere
sier at deres valp allerede er flink og lydig. Den følger dem pent og kommer
når de roper. Men ettersom valpen blir eldre forsvinner denne såkalte
lydigheten. Det er nemlig snarere hundens usikkerhet overfor de nye og litt
skremmende omgivelser som får den til å følge rett i hælene på oss og kommer
styrtende når vi roper – og dermed virker lydig.
Det er imidlertid opplagt å begynne innkallingstreningen når valpen er liten
og avhengig av oss. Det er lurt og hunden blir fort vant til- og glad for å
komme når vi roper på den. Rop på hunden flere gange om dagen – både ute og
inne – og belønn hunden hver gang. Du kan belønne med kontakt og berøring,
lek og/eller godbiter.
Mat med mening
Mange valpe
spiser med en glupsk appetitt de første dagene i deres nye hjem. Men
interessen for maten kan falle med tiden. Den nedsatte matlyst bekymrer en
del hundeeiere. Valper og hunder som kommer fra omgivelser med flere hunder
spiser ofte fort fordi det har vært konkurranse om maten. Fra valpene var små
har det vært konkurranse i deres liv. Først om tispens patter og senere
hundemat, leker m.m. Når valpen skifter hjem og er alene på skansen, mangler
konkurranseelementet og maten blir mindre interessant.
Man kan gjøre mange ting for å fremme matlysten. Først og fremst skal man
sikre seg at man fôrer med det riktige fôr til nettopp den rase og alder
hunden har.
Det er en god ide å rådføre deg med din dyrlege vedrørende valg av fôr. Dette
gjelder både fôrtypen, men også den daglige mengde.
Tilslutt skal du selvfølgelig også være oppmerksom på at hunden kan være syk
hvis dens spisemønster endres radikalt.
Når det er på plass kan du gjøre følgende: Mål hundens fôr opp om morgenen.
Valper bør spise mindre porsjoner 3-4 ganger om dagen. Hvis valpen spiser
langsomt og har beskeden appetit, så gi den meget små porsjoner sånn at den
spiser opp og kanskje enda har lyst på mer. La maten stå nede i 5-6 minutter.
Hvis valpen ikke har spist opp, tar du resten opp når tiden er gått. Vent et
par timer og gi den enda en liten porsjon. Strø gjerne maten utover gulvet og
ute i gresset. Å snuse opp maten stimulerer ofte matlysten.
Når valpen blir større kan man med fordel bruke hundens fôr på
følgende måte:
La hundens søke etter noe av fôret på gressplenen, i tomme plastflasker eller
i en Buster Cube, og fôr noe av hundens fôr i hundeskålen. På den måte er det
mer mening med maten. I prinsippet er det jo like mye uansett hvordan hunden
inntar kaloriene bare den har fått det rette fôr i den rette mengde når dagen
er omme.
Pels og pleie
Uansett om du har kjøpt en
rase med mye eller lite pels skal hunden tilvennes at du børster og
undersøker den. Valpen skal vennes til at du kikker den i ørerne da mange
hunder har behov for å få plukket ørerne for overskuddshår. Det er også
viktig å få lov til å sjekke øynene. Alle hunder skal vennes til at man får
lov til å se inn i munnen og evt. børste tennene, og hunden skal selvfølgelig
lære at du klipper dens klør. Stort sett alle hunder må klippe klørene, da kun
de ferreste sliter klørene nok på egen hånd. Det er ingen sak å lære en valp
og unghund gode rutiner, så det er bare med å komme i gang.
Hvalpen biter
Å bite, snappe, gjø, springe
på, stjele fra, jage osv er ganske normal hundeadferd – vel å merke når
adferden ses hos valper i forbindelse med lek med andre hunder. Deres valp
har tilbrakt de første mange uker av sitt liv sammen med sin mor, sine
kullsøsken (og kanskje også et par eldre hunder - "onkler" og
"tanter"), og i den tid har deres innbyrdes lek vært en meget
viktig del av valpens utvikling. Gjennom lek lærer valpene bl.a. de viktige
sosiale regler i flokken. Når valpen flytter til dens nye "flokk" –
familien – blir det familiens oppgave å lære valpen menneskenes sosiale
regler – også hvor mye og hvor hardt hunden kan bite under lek.
Her følger noen forslag til forebyggelse av problemet samt håndtering av
hunden når den biter:
- Leker. Valpes behov for å tygge og undersøke med tennene skal taes på
alvor. Kjøp noen gode lekesaker som valpen gjerne får tygge på: Massive
gummiringer, oksehudsben, kalkben, tennisballer osv. Kjøp litt ekstra
leker. Fjern et par kjente ting og bytt fra tid til annen de gamle
lekene ut med noe "nytt".
- Aktivering. Valper skal ikke
mosjoneres i tradisjonel forstand, men de skal ha gode opplevelser,
aktiveres og lære å aktivere seg selv. En stimulert valp er mindre
tilbøyelig til å
"terrorisere" familien. Aktivering hvor valpen skal
bruke nesen trøtter på en naturlig og behagelig måte. Søk etter
godbiter, mat og leker bør derfor bli en del av valpens daglige rutine.
- Oppmerksomhetssøkende adferd. Lediggang og kjedsomhet
er roten til alt vondt – det gjelder også for hunder! Valpen finner fort
ut at et par velplasserte bitt i anklene får far opp av sofaen. Unngå å
"belønne" hunden for dette ved å forebygge at denne
situasjonen overhode oppstår (uheldig oppmerksomhet er stadig bedre enn
ingen oppmerksomhet!). Tilrettelegg hundens dag, sånn at den er
aktiveret og stimulert når du gjerne vil være i fred. Så kan du med ro i
sjelen ignorer evt. forsøk på å få din oppmerksomhet.
- Grenser og forbud. Selv når valper blir
korrekt aktivert osv., vil de prøve hvor hardt og hvor mye de kan bite i
oss mennesker. Noen hundeeiere synes – desverre - at det er gøy å leke
ville og voldsomme kampleker med valpen fordi det ikke gjør så vondt
enda. Men det kan absolut ikke tilrådes, da det sender noen meget feile
signaler til valpen om hva den får lov til – også i fremtiden. Den ville
leken er jo kun gøy så lenge vi kan styre den, og smerten er begrenset,
men hunden vokser, blir sterkere og overfører denne lærdommen på andre
mennesker og dyr den møter – til liten begeistring for omgivelsene!
Det er egentlig lett å lære hunden forskjellen på akseptabel og
uakseptabel adferd i lekesituasjoner. Man skal bare huske en meget enkel
regel: Viser hunden en adferd -
biter, springer opp eller lign. - man ikke ønsker (ikke som voksen hund
heller), stopper man leken og hunden ignoreres. I praksis vil det
si, at når hunden eks. biter deg i hånden, sier du et ”au” stopper leken
og vender deg bort fra hunden. Valpen vil sikkert, litt underdanig, søke
kontakt med deg. Gjenoppta rolig leken. Hunden vil gjerne fortsette
leken/kontakten med deg, og derfor vil den prøve å begrense bittet og
holde leken på et plan hvor du gjerne vil være med. Det krever litt
prøving fra hundens side, men hvis hele familien er enig i
fremgangsmåten, lærer hunden snart "omgangsreglerne".
- Berøring. Det er meget vigtig at
valpen lærer å ha tillit til at man kan berøre den over hele kroppen
uten at den spreller eller biter. Tren berøring når valpen er trøtt og
rolig. La evt. valpen holde en leke eller et tyggeben i munnen mens du
snakker rosende og berører den.
Tilvenn hunden andre dyr
Når valpen kommer
til sitt nye hjem blir dens verden større. Det vil i praksis si at hunden
både skal lære nye omgivelser og en masse nye "venner" å kjenne.
Valpen skal selvfølgelig primært lære å akseptere og bli fortrolig med
vennlige, fremmede mennesker, men valpen skal også lære at fremmede hunder og
andre dyr også er en naturlig del av dens verden. Denne vigtige
tilvenning/sosialisering skal starte hos oppdretteren og skal fortsette hos
den nye eier. De første 3-4 måneder er valpen særlig mottagelig for denne
tilvenningen. Man kan populært si at der er en masse ledig plass på hundens
"harddisk". Hunden er meget mottagelig for viktig informasjon, som
den skal bruke som en slags referanse resten av livet. Lagringen av de
viktige, gode sosialiseringsopplevelsene skal fortstte i hundens første leveår.
Desverre er ikke alle hundeeiere oppmerksomme på viktigheten av
at hunden også skal sosialiseres til andre dyr. En hel del av de uheldige
hunder som ender i problemhund- eller avlivningsstatistikkene, er nemlig
dårlig eller snarere mangelfullt sosialiserte – bl.a. til andre dyr. De blir
utrygge eller rett og slett redd for
andre dyr og reagerer derfor med angst og kanskje utfall.
Hemmeligheten bak en vellykket sosialisering til andre dyr
er å se de nye omgivelsene med hundens øyne. Begynn med korte, positive møter
med rolige og hundevante dyr. Valpens medfødte nysgerrighet gjør at den
gjerne vil utforske omgivelsene og det skal du støtte den i. La hunden
betrakte naboens katt på avstand, stopp opp ved et heste- eller sauebeite og
nyt synet av dyrene sammen med hunden. I takt med de positive opplevelser vil
valpens selvtillit vokse og snart vil valpen tillidsfullt følge deg hvor du
går.
Når du introduserer hunden til andre dyr skal du også tenke på
at hunden er et rovdyr og mange av de dyr dere møter er byttedyr, eksempelvis
hester, sau, griser, geit, ender, høns og kaniner. Katten er som hunden et
rovdyr, men i forholdet hunden er katten som utgangspunkt også et slags
"byttedyr". Å være et byttedyr betyr mye for dyrenes måte å tenke
og reagere instinktivt på. De skal hele tiden være på vakt og være klar til
flukt.
Selv om hunden i dag ikke selv skal jage og fange sitt bytte for å overleve,
kan dens jaktinstinkt bl.a. utløses ved lukten av en kanin, synet av en hest
i bevegelse, kakling fra høns eller fluktadferd fra en katt.
- Hold i utgangspunktet hunden i line. La ikke hunden løpe etter,
jage eller bite etter dyrene. Vær klar til å gripe inn.
- Ros og belønn hunden for å være rolig omkring dyrene.
- Start på god avstand og arbeid deg langsomt nærmere dyrene.
- Hvis du har flere hunder, så arbeid med èn hund om gangen.
Hundene er mindre kjekke når de er alene på skansen og derfor litt
lettere å arbeide med.
- Pas på el-gjerder. Vær meget oppmerksom på at hunden ikke kommer
for nært el-gjerde, når den hilser på større dyr. Hvis hunden får støt,
vil den utvivlsomt komme til å assosiere ubehaget med dyret.
Det første år med valpen kan virke noe krevende, men anstrengelsene belønnes
da man kan glede seg over en vennlig, sosial, veltilpasset og velfungerende
hund.
Løgn: Det er en løgn at valpen ikke må taes med
ut før den er ferdig vaksinert (altså før den er ca. 16 uger gammel), fordi
valpen vil bli syk. Hvis valpen for øvrigt er sunn og frisk, og i gang med et
vaksinsjionsprogram, kan man trygt ta den med ut etter den 8 uke. De positive
opplevelser valpen får med mennesker, miljø m.m. er uerstattelige og
fundamentale for hundens trivsel som voksen, og de overskygger langt den
meget lille risiko det er for at valpen kan bli smittet og syk.
Til
Toppen
|
