Barn og hund

                     

                               Tirill         Penny      Tingeling        Isak                   Aron       Thomas        Silje        Timmo 

 

Tilbake til Start

 

Tilbake til Diverse om Hund

 

Barn og Hund

 

Hund (og dyr generellt) er en stor berikelse i et barns liv.

Det er med på å bidra til å utvikle barns empati, og det er med på å forebygge psykiske lidelser, samt at det ofte hjelper funksjonshemmede og tilbakestående barn til et bedre liv!

Det er også en stor trøst i tunge tider, og kan hjelpe barn i en vanskelig situasjon.

 

 

Men midt oppi dette må man også tenke på hunden.

Har hunden det bra? Får den bra behandling av barnet? Er barnet for voldsomt?

Hva er lov og ikke lov når det gjelder behandling av dyr?

 

Feil behandling, som lek uten grenser, hardhendt behandling, lek når det passer barnet etc.,

kan dessverre ødelegge en hund veldig fort!

 

Det kan gi utslag i en redd og underkuet hund som gjemmer seg unna, eller det kan gi utslag i aggressivitet. Når en hund ligger fredelig på plassen sin og plutselig biter den som kommer bort, er dette oftest et resultat av at hundens signaler ikke er tatt hensyn til over tid,

og den ser det som eneste utvei.

 

Derfor er det utrolig viktig å sette opp et sett med regler for hvordan barn skal omgås hunden.

Snakk sammen hele familien og kom frem til et felles regelsett som gjelder alle,

og som alle er enige i. Da blir det lettere å overholde.

 

 

         La ALDRI barn være alene med hunden.

Dette gjelder i første omgang for barn under 7 år, men hold et godt øye med eldre barn også, og la helst ikke baret være alene med hunden i lengre perioder uten oppsyn.

         Grunnen er at barna selvsagt vil leke med hunden, men ofte har de ikke begrensinger for

         Hva som er ”god lek” og ”dårlig lek”. Barna blir lett for hardhente med hunden, noen som

fører til ubehag for hunden. Ved gjentatte ganger vil dette føre til at hunden blir redd

barnet, noe som kan gi utslag at hunden blir nervøs og i verste fall aggressiv mot barnet,

og gjerne mot alle barn.

 

            La barna også mate hunden

         Mat er noe som forbinnes med noe positivt for hunden, og den vil gjerne bli trofast mot

         den/de som mater hunden. La derfor alle i familien dele på dette. For å lære hunden at

         ingen skal ta fra den maten, kan man bli sittende med valpen mens den spiser. Ha noen

         godbiter klare og legg noen godbiten i skålen innimellom.

            På denne måten forbinder hunden plukkingen i maten med noe positivt, og ikke at noe skal

            ta maten fra den. En hund som er aggressiv ved matskålen kan lett bli en trussel for hele

            familien.

 

           Hvordan skal barna leke med hunden?

         Barn elsker å leke med hunder... Og hunder elsker å leke med barn som vet hvordan en

         liker å leke, og som skjønner hva som ikke er lov.

         La ikke barna bære rundt på valpen. For det første er det lett for at barn mister valpen,

         noe som lett kan føre til skader i rygg eller andre kroppsdeler. For det andre

         liker ikke valpen å bli hipset på til stadighet. Den vil da gjerne reagere med å trekke seg

         unna barnet og slutte å leke med det. Gleden mellom barn og hund forsvinner.

         Voldsom lek, løping, hopping og skriking virker veldig opphissende på valpen, og den

            kaster seg gjerne inn i leken med full fres og biter og glefser. Dette er vondt for barnet som

         gjerne hyler til. –Så får valpen kjeft. Det er ikke riktig.

         Valpen skal derimot lære hva som er akseptabel lek og ikke. Dette er de voksnes jobb!

         Hver gang valpen biter for hardt (noe den kommer til å gjøre flere ganger) så lag noe

         lignende en klynkelyd og snu ryggen til valpen. På hundens språk er dette et voldsomt

         signal som sier: -Nå var du alt for hardhendt og jeg vil ikke leke med deg når du er sånn”

         Valpen vil da komme til deg, rolig, og prøve å få kontakt med deg. Etter noen ganger

         Med litt prøving og feiling vil valpen skjønne at så hardt er det lov å bite.

         Lær også barna å snu ryggen til valpen når de synes den blir for voldsom. Unger som

         skriker og løper har motsatt virkning....

 

         Når hunden skal ha fred!

La hunden få sin egen plass som er ”hellig”. Går hunden til denne plassen skal den få

absolutt fred! Ingen skal gå bort dit og vekke den, ingen skal kaste ting til den, eller

prøve å få den ut for å leke. Valper har stort behov for søvn, så her er det ekstra viktig.

Plassen kan være en korg, et åpent bur, en kasse, hva som helst. Lag plassen til på et litt usjenert sted, men samtidig så nært at valpen har kontakt med dere om den ønsker det.

Gjerne i et hjørne av stuen hvor det ikke er så mye traffikk ut og inn, og som det ikke er

noen som leker.

 

         Ut på tur!

Vær meget forsiktig med å la barn gå med hunden i bånd! En valp er ikke vant til bånd

og rykk i dette kan føre til ubehag som sitter i hunden resten av livet. Dette kan føre

til at hunden blir redd båndet og det blir en kamp hver gang. Båndet til en valp skal alltid være slakt, og kun brukes i treningssammenheng. En valp skal lokkes med og vil stritte i mot om den kjenner at båndet strammer seg. La valpen gå løs så ofte det lar seg gjøre.

Hjemme hos oss får ingen av barna lov til å leie små valper.

 

         Hundens språk

Hundene har et helt spekter med kroppsspråk som de bruker flittig. Både i samvær med dere og i samvær med andre hunder. Desverre ser vi tilstadighet at mange hundeiere ikke skjønner noe av det hunden signaliserer, og dette fører til at hunden ofte føler utrygghet sammen med sine eiere. For å få en mest mulig trygg og glad hund, og ikke minst for å forsterke båndet og forståelsen mellom hund og eier er det meget viktig at hundeeiere setter seg inn i hunden språk! Dette gjelder også barna. Det er de voksnes ansvar å lære seg dette språket for så å lære det til barna. Et barn som skjønner når hunder er redd, lei, glad, vil ha fred, eller at barnet må roe seg for hunden er utrygg, og som respekterer dette vil få en kamerat i hunden som følger barnet i tykt og tynt!

Jeg vil på det sterkeste anbefaler dere å lese (mange ganger)

”På talefot med hunden” av Turid Rugås! Den er min ”bibel” når det gjelder hund!

 

Til Toppen